facebook

Om Fronteer

I krigen med billigfond

Dette er et sammendrag av en artikkel i Kapital (nr. 5 2016) basert på et intervju med Atle Christiansen og Bernt Christian Brun, henholdsvis daglig leder og investeringsdirektør i Fronteer Solutions. Du kan lese atikkelen i sin helhether.

Det ligger an til krig i fondsverdenen, meldte Financial Times i februar i år. Krigen er en såkalt «smart beta war», hvor en sterkt voksende andel billigfond truer de veletablerte aktive forvalterne. Smart Beta kalles faktorforvaltning eller faktorfond på norsk, og er en type aksjeplukking basert på store datamengder kombinert med valgte suksessfaktorer. Passiv investering med en tvist, om man vil.

Beta er en aksjes systematiske risiko som man ikke kan diversifisere seg bort fra. Rene indeksfond tar sikte på å følge avkastningen i gitte indekser, mens i et faktorfond eller et smart beta-fond, bruker forvaltere enkle strategier eller faktorer for å gjøre fondet «smartere». Eksempel på faktorer kan være at selskapene skal være lønnsomme eller lavt priset, og deretter bruker man datakraft for å velge ut disse aksjene.

Vi har en robot som aldri har en dårlig dag på jobb- Atle Christiansen

Tradisjonell aktiv forvaltning fungerer ikke

Noen som har klokkeklar tro på faktorforvaltning er Fronteer Solutions. Selskapet fikk nylig konsesjon fra Finanstilsynet og lanserer snart faktorfondet Harvest for private investorer.

Målet for Harvest-fondet er en årlig meravkastning på to til tre prosent over tid. Det anbefales en investeringshoristont på minst fem år. Benchmarkindeksen er MSCI ACWI som består av 2.500 store og mellomstore selskaper, hvor gjennomsnittlig markedsverdi på selskapene ligger på rundt åtte milliarder dollar.

– Om man løfter blikket og ser hvordan de smarte pengene i verden er forvaltet i dag, ser man at dette er noe som kommer mer og mer. Faktorinvesteringer er noe som flere av verdens største pensjonsfond, blant andre det japanske og nederlandske, i økende grad bruker. Dette vil i økende grad erstatte de aktive mandatene. Forskning viser at tradisjonell aktiv forvaltning ikke fungerer på grunn av høye kostnader og fordi metodikken ikke er veldig robust, sier Christiansen.

– Er dette for de konservative aksjeinvestorene?

– Det er for de som i utgangspunktet har bestemt seg for å spare i aksjer. Det som skiller oss fra andre er den vitenskapelige tilnærmingen og repeterbarheten, sier Christiansen. Han får støtte av sin kollega som mener at tradisjonelle aktivt forvaltede fond ikke leverer.

Det at du har flaks noen ganger kan ikke repeteres- Bernt Christian Brun

– Norge oversømmes av dårlige produkter, selv i en tid hvor folk egentlig bør spare mer selv på grunn av dårligere offentlige pensjonsordninger i fremtiden, sier Brun.

– Er faktorfond for komplisert for den vanlige fondskunde?

– Jeg tror årsaken er enklere. I dag handles de fleste spareproduktene over store plattformer, hvor det selges mest av det plattformene tjener penger på. Problemet er at konsumentene ikke krever nok, sier Christiansen. Han mener det også handler mye om pris.

– I aktiv forvaltning sitter det folk som er flinke i sitt fag og plukker de beste aksjene. Men all forskning viser at over tid, så fungerer det ikke. Det som faktisk skaper meravkastning er veldig enkle ting, det er ikke så komplisert. Det er faktorer som verdi – om selskapene er billige, kvalitet, høy avkastning på egenkapitalen og det er lønnsomme selskaper. I prinsippet er det superenkelt, og da er det vanskelige å rettferdiggjøre en prising på 1,5-2 prosent, fortsetter Christiansen.

– Vi ser for oss å prismessig ligge nærmere indeksfond, og langt under prisene på aktiv forvaltning. Vi skal være et fresht alternativ og være tydelig på at vi tør å snakke om teknologi. Vi har en robot som aldri har en dårlig dag på jobb.

– Tradisjonell aktiv forvaltning er jo størst i Norge, og noe de fleste nordmenn sverger til i dag? Mange vil vel si at de mener det gir grei avkastning?

– Kanskje i enkelte år. Om 100 personer triller terning, så vil det være noen som får fem seksere på rad. Det handler om «Luck vs. Skills». Vi ser jo på forskningen som nobelprisvinner Fama gjorde, han tok for seg hele det amerikanske fondsmarkedet og fant ut at bare én prosent av fondene leverte verdi etter kostnader. Så gjelder det å finne den ene prosenten. Hele spillet om å finne en forvalter som kan levere verdi, justert for kostnader og faktorer, er håpløst, sier Brun.

– Poenget er at man må justere for det som kan replikeres. Det at du har flaks noen ganger, kan ikke repeteres.


Team Fronteer

Vi lanserer snart vårt faktorfond!

Besøk harvest.online eller meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon.